Svensk er et språk vi nordmenn kan forstå relativt bra. Men det finnes også ord og uttrykk som ikke ligner norsk. I tillegg er det språklige variabler og dialekter i Sverige, akkurat som i Norge.
Her har vi samlet et utvalg svenske ord og uttrykk som kan være hendig å vite om for nordmenn, og ikke minst morsomme å høre. Lengre ned presenteres de seks ulike dialektområdene i Sverige og de svenske bokstavene.
Morsomme svenske uttrykk
- Klemme en bärs – gå og ta en pils
- Att röra en draja – å blande en dry martini
- Fräna brallor – kule bukser
- Jag er så taggad – jeg er så gira
- Jag ska bara pula lite – jeg skal bare rydde/fikse litt
- Her var det snabba puckar – her går det fort i svingene
- Har du gjort lumpen? – har du vært i militæret?
- I fredags var jeg riktig packad – på fredag var jeg dritings
- Vill du hångla? – vil du kline?
- Det knallar och går – det humper og går
- Få om bakfoten – misforstå
- Grädde på moset – kronen på verket
- Blixt och åska – lyn og torden
Hilsner og vanlige svenske ord
- Tjena – hei
- Kolla – se, sjekk
- Lagom – med måte, ikke for mye ikke for lite, akkurat passe
- Ungefär – omtrent
- Mysig – koselig
- Gullig – søt
- Kram – klem
- Läskigt – skummelt
- Ha det glatt – ha det gøy
Dyr
- Igelkott – pinnsvin
- Tupp – hane
- Fjäril – sommerfugl
- Nyckelpiga – marihøne
- Åsna – esel
- Kräfta – kreps
Andre artige svenske ord
- Bajamaja – festivaldo
- Puckelpist – kulekjøring
- Örngott – putevar
- Kofot – brekkjern
- Ficka – lomme
- Elak – slem
- Skottkärra – trillebår
- Fåtölj – lenestol
- Nalle – bamse, teddybjørn
- Kalsonger – underbukser
- Skridskor – skøyter
- Dammråtta – hybelkanin
- Necessär – toalettveske
- Trottoar – fortau
- Rondell – rundkjøring
- Smeka – kose, stryke
- Svartsjuk – sjalu, misunnelig
- Farbror – onkel
Svenske ord med ulik mening på norsk
- Rar – søt, snill, god
- Rolig – morsomt, gøy
- Snål – gjerrig, gnien
- Tøs – jente
- Boller – baller (eks golfballer)
- Glass – iskrem
- Spis – komfyr
- Artig – høflig
- Le – smile
Vekster
- Maskros – løvetann
- Biggaråer – moreller
- Hjortron – multer
- Hallon – bringebær
- Lingon – tyttebær
- Tall – furu
- Gurka – agurk
- Svamp – sopp
Matrelatert
- Käka – spise
- Tilltugg – matbit
- Påtår ingår – gratis påfyll
- Fika – kaffepause
- Smörgås – smørbrød
- Frallor – rundstykker
- Klubba – kjærlighet på pinne
- Kola – karamell
Mer om typisk svensk mat finner du her.
Det svenske språket
Det finnes mange ulike dialekter og språklige variabler i Sverige.
Dialekter i Sverige
For ordens skyld er de svenske dialektene delt inn i 6 ulike dialektområder:
Norrlandske mål – Den geografisk største dialektgruppen ligger i nord-Sverige, og består av mange ulike dialekter, i tillegg til samisk og finsk. Noen eksempler er bokstaven K som byttes ofte ut med J, mens G kan bli en tsch-lyd. Det svenske ordet for ikke; inte, uttales gjerne her uten e på slutten. Og for ja, sier man gjerne jo, på innpusten.
Gotlandske mål – På Sveriges største øy prates en særegen dialekt som heter Gutamål som både har hatt påvirkning fra dansk og tysk. De fleste på Gotland snakker likevel gotlandsk. Gutamål og gotlandsk er litt ulikt, der f.eks løk uttales löyk på gotlandsk og laok på Gutamål.
Sveamål – Dialekten kalles også uppsvenska mål siden Uppland er sentrum for dialektengruppen, men området strekker seg helt fra Dalarna i vest til Stockholm i øst, og har en del variasjoner. Dialekten som prates i Dalarna er likere norsk.
Götamål – Sentrum for Götamål er i Västre Götaland, men områder i nordre Halland, nordre Småland, sydvestre Östergötland og Värmland er også med i denne dialektgruppen. Typisk for götamål er den tydelige rullende R’en, og at ord som har I og Y ofte blir E og O som i körka (kyrka) og mitten (metten). Gøteborgs er en dialekt som har vokst frem etter som urbaniseringen startet. Her uttales f.eks bra som brå, fisk som fesk og ø-lyden holdes lengre.
Sørsvenske mål – Skånsk er den svenske dialekten som er lettest å kjenne igjen, men også kanskje vanskeligst å forstå for oss nordmenn. Noen typiske kjennetegn på skånsk er den typiske bakre R’en som ligner på det danske. Det er også en dialekt med mange diftonger (en lyd som begynner som en vokal og avsluttes i en annen).
Østsvenske mål – Svensk snakkes ikke bare i Sverige, men er også et offisielt språk i Finland, der rundt 300.000 har svensk som morsmål. Finlandsk-svensk har eksistert siden 1100-tallet, og har visse ulikheter fra svensk i Sverige. For eksempel at en del ord med K på begynnelsen uttales som T isteden (kött), og har en tydeligere D-lyd i ord som djur og adjö.
Svenske bokstaver
Som på norsk har svensk også tre bokstaver mer enn det engelske alfabetet, men to av dem skrives litt annerledes.
Ä = Æ / Ö = Ø / Å = Å
Les mer om det typisk svenske – 15 ting vi forbinder med Sverige.
